Dyra våre
Les mer om dyra vi liker her.
| Først noen ord fra Anne.. Selv innen Ås biblioteks personale finnes det personer som IKKE er så glad i katter. Det kan være mange grunner til det. Mitt forsøk på forklaring på hvordan det er mulig å være bibliotekar og IKKE være glad i katter er følgende: Da jeg var liten, reiste vi hjem til bestemorgården hver sommer. Der var vi i 2 måneder og hadde det veldig fint sammen med kusiner og fettere. Men det var en ting jeg gruet meg til: Møtet med Mette. Mette var den grusomme katten til bestemor, hun var like stor som meg og buskete og bustete og sur. En dag var jeg litt dårlig, og fikk lov til å legge på divanen i kjøkkenet til bestemor. Hun sto og laget mat. Jeg sovnet –men våknet av at noen forsøkte å kvele meg. Jeg kjempet alt jeg kunne, fikk ikke puste, og fikk ikke ropt om hjelp. Plutselig blir jeg fri, og jeg hører bestemor skjenne, men Mette, da, det er jo et barn! Det var Mette som hadde lagt seg over meg, kanskje for å slappe av? Jeg hadde feber og var nok veldig varm og god… Etter denne skumle opplevelsen har jeg IKKE likt katter, jeg ser på dem med mistenksomhet. Og jeg var den eneste som var lykkelig da Mette døde, mett av dage, 22 menneskeår gammel... |
|
Alfs katter heter Tanja og Thea Thea og Tanja ble født under ei trapp på Nesodden sommeren 2000. Kattemora døde men kattungene ble reddet av veterinær Katrine: hun matet dem med pipette (med geitemelkerstatning) hver tredje time døgnet rundt de første ukene. Thea og Tanja fikk en noe rask grunn-opplæring i hvordan man lever et katteliv av onkel Oscar (3 år gammel omsorgsfull hankatt) . Hver arbeidsdag ble de med Katrine til Drøbak smådyrpraksis inntil de var sju uker gamle. Da flyttet de inn i huset der Alf også bor. |
Thea elsker bøker. Eller rettere sagt bokhyller: både under / bak og oppå hyllene. Hun er kretsmester i loddrett-klatring på slett vegg, og er utpreget friluftskatt. Dagene tilbringer hun for det meste ute; snø, regn og vind er ingen hindring. Nettene blir hun kommandert innadørs. Thea ligger stort sett bare på fanget til matmor. Der søker hun trøst, roer ned cella og sutter som en gal. Thea liker løping, hyling, våtmat og matmor.  |
Tanja er påvirket av buddhistiske læresetninger: alt liv er hellig. Bare ikke de som er mindre enn henne selv. Dem angriper hun og dreper. Og spiser. Men hvis hun ikke er heldig med jakta knabber hun både mus og fugler som Thea har fanget. Tanja er fangkatt med sans for nyvaska hår (må slikkes), sure sokker og tørrmat. De stundene hun er ute kan telles i minutter; ellers ser du henne ligge ned steder med gulvvarme.  |
|
|
|
Raptus, født hos en katteoppdretter på Langhus i 2002
Dette er koseklumpen vår. Han er en Hellig Birma, men ingen utstillingskatt.
Han liker best å sove, tenke og rusle en tur rundt i nabolaget når meteorologen har spådd tørt og varmt vær.
Lykkes ikke særlig med musejakt, men er grådig god til å fange snegler. Han er veldig glad i mye oppmerksomhet. Den får han ved enten å si fra med klokkeklar røst eller å klore sofaen i fillebiter.
Er opptatt av sitt ytre og blir henrykt når noen tar fram børste og kam.  |
|
Rampoline, født i et fjøs i Aremark i 2001 Dette er dronninga vår. Er man født i et fjøs, så blir man ingen pingle.
Hun er smart, selvstendig og en fryktet jeger. Men blant menneskene sine er hun en søt engel med dannet språk og en beskjeden stemme. Hun vet at hvis hun passer frokosttiden med et stort ”smil”, smelter matfar og spanderer to skiver gulost. Elsker friluftsliv, men i hustrige netter deler hun like gjerne dyna med en av oss.  |
|
|
 |
Inger jobbet hos oss til 2007, og er også veldig glad i dyr. Ingers katt heter Mia Jeg er Mia
Ingen andre enn meg vet hvor og når jeg ble født. Menneskene mine tror at jeg ble født en eller annen gang høsten 2006, og vet at jeg ble funnet under en trapp i Oslo med fire små i juni 2007. Da ble vi tatt med til et hus der vi var til ungene mine var store nok til å få egne hus, og så havnet vi på et sted med masse katter. Der måtte vi sitte i bur nesten hele tiden, og vente på at det kom mennesker vi kunne velge.
Nå har jeg to mennesker og et hus med masse skog rundt. Jeg har bodd her en høst, en vinter, en vår, en sommer og en høst. Huset har dør for meg, og dører for menneskene mine – jeg kan bruke alle sammen, for menneskene mine forstår når jeg vil inn og ikke gidder bruke min egen dør. I huset er det en stor sofa, og under er det en åpning som ble brukt da mannen som kom med den, skulle skru den sammen. Det hullet er en flott dør for meg, for det er kjempefint å ligge inni den sofaen når det er tid for en uforstyrret lur.
Et annet fint sted å sove, er oppå en svart liten boks bak PC-skjermen. Den har grønne lys, er passe varm, og maler nesten som meg. Og matmor synes det er fint når jeg vil ligge på fanget. Noen ganger er avisen eller boka hennes det beste stedet.
Matmor har forstått at jeg liker å skravle, så hun er hjemme det meste av tiden. Da har jeg noen å prate med, og selv om hun ikke forstår alt, skjønner hun ganske mye. Men noen ganger tviler jeg litt på IQ’en hennes – hun skjønner ikke alltid når jeg sier jeg vil ha mer mat! Jerg får ikke lov å gå på den ene benken på kjøkkenet, men når ingen ser meg, sjekker jeg den alltid ut. Ellers er jeg glad i å jakte, både på pels og fjær. Nå har jeg skjønt at matmor helst vil at jeg skal passe på at byttet hun får, ikke rører på seg mer – også en grunn til å tvile litt på IQ’en hennes. Noen ganger kaller matmor meg en grønnøyd liten katteramp…
Hilsen Mia
 |
|
En gang fløy det en fugl inne i huset som ikke hadde fjær og som hadde merkelige vinger som gikk rundt og rundt. |
Lindas katt heter Agathe Agathe ble funnet i Agathe Grøndahls gate i Oslo med fire kattunger. Hun ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen, og der fant vi henne da vi skulle ha katt i 2005. Agathe liker best: Agathe liker minst: |
|
Michelles katter heter Theo og Remus Remus og Theo kommer ikke fra samme kattekull, men har vokst opp sammen hos oss og ter seg som brødre flest. Theo er helt svart og Remus er helt grå. De leker sammen, spiser sammen, er ute sammen og sover sammen. En av yndlingslekene er sisten, da løper de gjennom leiligheten i vill fart, opp på møbler og under møbler, og stakkars det menneske som sitter i veien da. Remus er matvraket i familien og spiser alt han kommer over, inkludert støv. Theo er ikke så glad i mat, men han liker likevel hoppe opp på bord og benker og småspise litt på alt som ligger der, til fortvilelse for menneskene i huset. Verken Theo eller Remus liker vått vær, snø eller kulde. Når det er slikt vær og de blir dyttet ut døra, sitter de oftest rett utenfor og hutrer som to små statuer. Men hvis været er tørt, det er plussgrader og mørkt, kan de være ute i flere timer og leke. Både Theo og Remus er kosete, men de har forskjellige ting de setter pris på. Remus kan bli plukket opp og båret rundt nesten når som helst, han liker henge over armen, da maler han og koser seg. Theo vil helst bestemme selv når det skal koses. Han legger seg på fanget hvis det er kosetid, men selv da må det ikke bli for mye kosing, da går han heller å legger seg akkurat utenfor rekkevidde. Han liker være sammen med mennesker, men ikke for mye mas og stress. Det beste han vet er ligge i senga om natta, helst på hodeputa til det ene mennesket. Da maler han så høyt at det er nærmest umulig å få sove. Det sies at kjært barn har mange navn. Hvis det er sant er Theo og Remus veldig kjære for menneskene sine, de har nemlig flere kallenavn enn menneskene klarer telle. De mest brukte er Tøffe Theo og Rotta Remus. Tøffe Theo fikk fort navnet sitt da han kom i hus fordi han viste seg vre utrolig tøff for alderen. Rotta Remus fikk navnet sitt fordi han så litt ut som en rotta da han var liten.
|
|
Stallkatten Tarzan Tarzan er Ingunn sin katt, og bor sammen med hestene i låven. Han har aldri bodd inne, og trives utmerket som utekatt på småbruket sitt.
Ingenting er som en soveplass i skyggen en varm sommerdag..
|
|
Winston En av Ingunns hester heter Winston, og er en 8 år gammel hannoveraner (tysk ridehest). Han er født i Tyskland, og kom til Norge høsten 2008. Han er ganske stor, 175 cm i mankehøyde. Winston har en litt splittet persnlighet, inne i stallen er han kjemperolig og avslappet, mens ute er han ganske sprek, det alltid så mye spennende å se på (og skvette til for..) .Derfor har han alltid dårlig tid utenfor stallen! Alt skal sjekkes ut, og helst luktes på, selv om det samtidig er ganske skummelt. Winston er dressurhest, men går også mye på tur i skog og mark. Det er det han liker aller best, spesielt hvis han har med seg en trygg kompis som kan lede han forbi alle skumle postkasser og søppelbøtter langs veien..
Winston elsker å bli klødd og pusset overalt, til og med langt oppi nesa.... |
Dyriske lenker Det finnes katter som bor på bibliotek! Her kan du se kart over hvor de bor. Dyrebeskyttelsen Norge Hest.no - nyheter, forum, artiker, blogger, kjøp og salg
|
Winston synes det var kjempespennende med all snøen i Norge,
Tips en venn
Skriv ut
